Show Menu

Fordoeyelsen Cheat Sheet by

Kort om fordøyelsen, naturfag vgs.
science     norwegian     naturfag     videreg-ende     vgs     norsk     vitaminer     p-bygg     ford-yelsen     magesekk     celler     celle-nding     enzymer     tynntarm     tarm     tykktarm     digestion

Fordoe­yelse

I fordøy­elsen brytes næring­sto­ffene ned fra store molekyler til mindre, sånn at de kan fraktes til cellene via blodet.
Proteiner > aminosyrer
Karboh­ydrater > monosa­kka­rider
Fett > glyserol + fettsyrer

1. Munn, svelg, spiseroer

- Tenner og tunge tygger og snur maten
- Spytt (med enzymet amylase) spalter karboh­ydrater (amylase og spytt produsert i spyttk­jer­tlene)
- Spiserøret er et 20cm muskel­kledt rør fra munn til magesekk. Det brukes muskel­bev­egelser (Peris­tal­tiske bevege­lser) som flytter maten ned
- (Tygging i munn og muskel­akt­ivitet i magesekken kalles mekanisk fordøy­else, mens nedbryting med enzymer og syre kalles kjemisk fordøy­else)

2. Magesekken og tynntarmen

- Veggene i magesekken har kraftige muskler som elter og knar maten.
- De inneholder også mange små kjertler som lager magesaft (vann, slim, enzymer (pepsi­n/p­rot­ein­spalter , amylas­e/k­arb­osp­alter) og saltsyre)
- Lukkem­uskel (portn­eren) nederst i magesekken slipper innholdet gradvis over i tolvfi­nge­rta­rmen, den første delen i tynnta­rmen.
- Syrenø­ytr­ali­serende hydrog­enk­arbonat kommer fra bukspy­ttk­jer­telen for at tarmen ikke skal bli skadet.
- I tynntarmen blir stoffene nedbrutt mer av enzymer:
Amylase bryter karboh­ydrater til monosa­kka­rider
Trypsin bryter protein til aminosyrer
Lipase bryter fett til glyserol + 3 fettsyrer
Stoffene kan nå bli tatt opp i tarmveggen
Stoffene blir fraktet i blodet til celler
 

3. Bukspy­ttk­jer­telen, galleb­laera og leveren

Enzymer fra bukspy­ttk­jer­telen fullfører nedbry­tingen av hovedn­æri­ngs­tof­fene.
I tillegg lager bukspy­ttk­jer­telen hydrog­enk­arbonat og hormonene insulin og glukagon som regulerer blodsu­kke­rni­vået.
Galle, produsert i leveren og utskilt fra galleb­læra, finfor­deler (emulg­erer) fettet slik at det lettere kan spaltes til glyserol og fettsyrer.
LEVEREN har mange og varierte oppgaver:
Bryter ned aminos­yrer, medika­menter og giftst­offer (alkohol bl.a.)
Produserer galle og proteiner.
Lagrer karboh­ydrater (polys­akk­aridet glykogen), jern og vitaminer.
NH3, ammoniakk, blir dannet ved nedbryting av aminosyrer og fjernes ved å bli omdannet til ufarlig urinstoff (urea) som tisses ut.

4. Tykktarmen

Her lever det nyttige bakterier som danner noen b-vita­miner og mye av k-vita­minene vi trenger.
Bakteriene bryter også ned det siste av de store karboh­ydr­atene i maten.
Vann og salter blir tatt opp i blodet og restene skilt ut som avføring via endeta­rmen.
Endetarmen har to muskler, en selvstyrt og en viljes­tyrt.

7. Mitoko­ndr­iene, cellea­anding og mer om ATP

Her blir organiske molekyler fra maten (karbo­hyd­rater, proteiner, fett) spaltet i prosessen som kalles celleå­nding (forbr­enn­ing).
ATP er hovedk­ilden for energi når cellen skal dele seg, bevege seg, produsere kjemiske stoffer, transp­ortere ioner og molekyler mellom organeller og mellom celler.
Celleå­ndingen kan være med oksygen (aerob) eller uten (anaerob), men i mitoko­ndrien skjer bare aerob
AEROB CELLEÅ­NDING:
glukose + oksygen --> karbon­dioksid + vann + energi
C6H­12O6 + 6O2 --> 6CO2 + 6H2O + 32 ATP
 

5. Stoffene transp­orteres til cellene

De delene av kroppen som frakter næring­sto­ffe­r/a­vfa­lls­stoffer til/fra cellene kalles sirkul­asj­ons­sys­temet.
Det består av hjertet, blodet og blodårene.
Blodet består av blodplasma (blodv­æske) med forskj­ellige typer blodce­ller:
- Røde blodceller frakter oksygen fra lungene til cellene og CO2 motsatt vei.
- Hvite blodceller (forsk­jellige typer) forsvarer oss mot fremmede mikroo­rga­nismer som er kommet inn i kroppen.
- Blodpl­atene hjelper til med å stoppe blødni­nger.
Blodpl­asmaen består av 90% vann med mange oppløste stoffer som avfall­sto­ffer, antist­offer (mot infeks­joner), fibrinogen (for blodko­agu­ler­ing), hormoner, mineraler, vitaminer og de andre næring­sto­ffene.
Blodårene er hovedt­ran­spo­rts­ystemet i kroppen. Det finnes tre hovedt­yper:
- Arterier (fra hjertet)
- Vener (til hjertet)
- Kapillærer (har bare ett cellelag i veggene. Her gir/tas stoffer til/fra cellene)

6. ATP, energi til cellene

ATP = adenos­int­rif­osfat er energi­bærer, frakter energi til cellene
Et ATP er bygd opp av en base, ADENIN, bundet til et karboh­ydrat, RIBOSE. Adenin + ribose = adenosin.
På ribosen er det bundet tre fosfat­gru­pper.
Hvis den ytterste fosfat­gruppen brytes får vi ADP + P, frigitt energi som kan brukes.
Fosfatet (P) kan tilføres igjen og ADP blir til ATP igjen.
Derfor er ATP som et oppladbart batteri

Download the Fordoeyelsen Cheat Sheet

2 Pages
//media.cheatography.com/storage/thumb/promethium_fordoeyelsen.750.jpg

PDF (recommended)

Alternative Downloads

Share This Cheat Sheet!

 

Comments

No comments yet. Add yours below!

Add a Comment

Your Comment

Please enter your name.

    Please enter your email address

      Please enter your Comment.

          Related Cheat Sheets

          BIO tidslinje jorden Cheat Sheet
          Redoksreaksjoner Cheat Sheet

          More Cheat Sheets by promethium

          Endringer i naturen Cheat Sheet